Som lærerstudenter er det ikke alltid like lett å vite hva vi bør forvente oss eller hva det forventes av oss når vi en dag om noen år kommer ut i skolen og skal jobbe som allmennlærere. Denne dagen ble delt inn i forskjellige deler der vi først fikk et foredrag om et program for mentorvirksomhet i barnehager og skoler, deretter snakket en rektor om hva som forventes av nyutdannede lærere, så fikk vi høre hvordan to nyutdannede lærere hadde opplevd det første året sitt som lærer og til slutt hadde vi et ”mini seminar” med de nyutdannede lærerne.

Ny som lærer – Torbjørn J. Karlsen.

-          Et program for mentorvirksomhet i barnehager, grunnskoler og videregående opplæringer

Intensjonen for denne virksomheten er å bidra med oppfølging og veiledning til nyutdannede lærere. En mentor blir et støttestillas for oss, fordi kompetansen vi har må ivaretas av skolen vi kommer til. De som får dette tilbudet fra høgskolen må maks ha to års erfaring.

Det er noen ting utdanningen aldri kan lære oss, vi må få erfaring fra yrket selv. Lærere og ting vi gjør i løpet av utdanningen kan forberede oss, men vi må møte og oppleve ting selv.

Skolens syn på den profesjonelle lærer – Rektor ved Gressvik ungdomskole, Erik Otto Lund.

Det å være i skolen er utfordrende. Man har ikke råd til å slippe gjennom folk som burde gjort noe annet, det er elevene det går utover.

Hvilke forventninger stilles til lærerne? Hva vil det si å være en profesjonell lærer? Her er noen av punktene som Lund tok opp:

Man må kjenne til planverket:

-          Opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven

-          Kunnskapsløftet – forståelse av læreplanverket. Alle tre delene må være under huden

Det forventes at lærerne har god kjennskap til dette. Spesielt nyutdannede, siden vi får god opplæring i hvordan Kunnskapsløftet er og hvordan det skal brukes. Andre lærere som har arbeidet lenge har kanskje tidligere erfaringer fra andre læreplaner, og kan ha utfordringer med å skille på disse. Nyutdannede har kun kjennskap til den nyeste og har dermed bare den å gå etter.

Man skal legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene. Det betyr at de må legge til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærerstoff, læremidler, variasjon i organisering og intensitet, det vil si legge til rette for tilpasset opplæring.

Vi skal ha kunnskap om foreldre – skole samarbeid. Det å vite at det er skolen som har ansvar for å sette hjem – skole samarbeidet på dagsorden.

Læreren skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap. Det vil si å være tydelig voksen, ta avgjørelser i klasserommet, tenke gjennom hva slags leder du er når du går inn i klasserommet eller på ulike arenaer på skolen, være et forbilde – rollemodell, være sterk faglig, at du har autoritet osv.

Lund understreket av det er viktig at det er vi som har kontrollen, læreren skal alltid ha det siste ordet.

Undersøkelser viser at den faktoren som teller mest for elevene er læreren! Den læreren som er engasjert og glad i elevene sine har mye å gå på.

Min historie som nyutdannet lærer – Kristin Eriksen og Marin Olsen

Vi fikk et innblikk i hvordan det første møte med skolen var for to nyutdannede lærere. De to historiene vi fikk høre var forskjellige, vi fikk både høre om en ”skrekkhistorie” og en ”solskinnshistorie”. Det var fint å kunne se ting fra begge sider, for man kan ikke vite hva som møter oss når det er vår tur.

Kristin sa at man lærer mer det første året som lærer enn på fire år på lærerutdanningen. Det finnes ikke noe på lærerutdanningen som kan forberede oss på den virkelige skolehverdagen, det kan gi oss pekepinner og tips, men man må erfare og finne det ut selv.

Mange ganger kan det være slik at den nyutdannede får den klassen eller de fagene som de andre lærerne på skolen ikke vil ha. Det er en lei tendens som er lite heldig. Det burde heller vært slik at den nyutdannede fikk en ”myk” start, sånn at man kan lære å kjenne seg selv og finne sin rolle som lærer. Hvis man blir plassert i en klasse der man ikke føler man har kontroll og føler at man er mislykket kan føre til at man kan gi opp.

Jeg følte at jeg fikk mye ut av dagen i dag. Det å få et innblikk i hvordan skolehverdagen er og hva som egentlig forventes av meg den dagen jeg er ferdig på høgskolen, gav meg noe å gruble på. Jeg tror ikke det er mulig å forberede seg nok eller være helt 100 % beredt på hvordan det er å komme ut i skolen som lærer. Men det er godt å få høre om at det finnes slike mentorvirksomheter som kan være til hjelp og vite at man ikke blir stående helt på egenhånd den første tiden. Nå har jeg to år igjen på høgskolen, og etter i dag gleder jeg meg enda mer til å bli ferdig og å komme ut i skolen og jobbe som lærer.

Kari Spernes, lærer ved Høgskolen i Østfold hadde forelesningen denne uken. Forelesningen gikk over to dager, onsdag og fredag. Hun tok for seg noen grunnleggende begreper som vi som lærerstudenter har godt nytte av å kunne. Disse var migrasjon, identitet, kulturforståelse, innlemmingsstrategier, foreldresamarbeid, synliggjøring av mangfold og holdningsskapende arbeid.

”En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling” lyder definisjonen på en flerkulturell skole fra kunnskapsdepartementets strategiplan ”Likeverdig opplæring i praksis”. Dette temaet er i dagen samfunn veldig aktuelt og det blir mye omtalt i media og rund omkring i de tusen hjem.

Kunnskapsdepartementets strategiplan er laget for å ha en strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning. Strategiplanen inneholder totalt 38 tiltak og en viktig del av satsningen blir å undersøke måloppnåelsen på de ulike områdene.

Kunnskapsdepartementets strategiplan inneholder fem hovedmål:

ü  Bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

ü  Bedre skoleprestasjoner til minoritetsspråklige elever

ü  Øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring

ü  Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning

ü  Bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne

Migrasjon betyr folkevandring, eller inn- og utvandring. Det er utallige grunner til at folk reiser fra hjemlandet sitt til et nytt land. Noen flykter kanskje fra fattigdom eller krig, andre flytter for å få et bedre liv. Men hva er et godt liv? Det gode liv? Grunnen til at vi har større en andel av asylmottakere nå enn før er fordi at verden har blitt mindre. Rundt om i verden har mange en tv, og man ser gjennom skjermen en verden med gull og glitter. En verden som er helt annerledes enn den man er en del av. Mange vil da tenke: ”Jeg vil også forsøke den lykken”.

Identitet er viktig for å si oss noe om hvem vi er. Mange faktorer spiller inn, men hva som har mest betydning for hver enkelts identitet, er forskjellig fra person til person og fra kultur til kultur.

Kultur er med på å forme oss som individer, men hva er egentlig kultur? Det legges mye i dette begrepet, og det kan derfor være vanskelig å definere det. Kari kom derfor inn på noen ting vi kan se på for å prøve å se hva som kjennetegner en kultur:

Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

Hva betyr det å innlemmes i et samfunn?

·         Mikro – barnet og familien

·         Meso – barnehagen, skolen og lokalsamfunnet

·         Makro – kommune/stat utdanningssystemet/utdanningspolitikken

Ulike innlemmingsstrategier

·         Segregering – man beholder sin opprinnelige identitet. Ønsker kun å være sammen med sin gruppe.

·         Assimilering – å bli ”norsk”. Gi avkall på det opprinnelige, kun ta del i det nye samfunnet.

·         Integrering – både tar vare på det man har med seg fra tidligere kultur og tar til seg den nye.

Denne forelesningen har vært veldig interessant og Kari har tatt opp temaer og begreper som er høyst relevante for oss når vi nå kommer ut i skolen. Det med at vi har blitt et flerkulturelt samfunn og en flerkulturell skole er ikke en ”sykdom” som kommer til å forsvinne etter hvert, det har kommet for å bli! Og for at vi skal klare å få til en skole for alle og lage et klassefellesskap som alle elevene føler seg en del av, er vi avhengig av kunnskap og kompetanse innenfor nettopp dette temaet. Vi må være med å skape gode holdninger blant elevene og vi må være bevisste på ting vi sier og gjør.