Tormod Jørgensen, rådgiver i PPT i Fredrikstad og sexolog hadde forelesningen denne onsdagen.

Den inkluderende skole, hva er det? Begynte han med å spørre.  En skole for alle, den norske skole. Ordet inkludering: er det positivt? For å inkludere noen må man ekskludere noe annet da? Betyr det at den inkluderende skole må ha en ekskludering for å være inkluderende?

All atferd har en fortelling. Finnes ikke historieløs adferd. Hver atferd prøver å formidle noe. Noen ganger ser man det tydelig: ”Jeg er sulten”. Andre ganger er det ikke så tydelig: legge seg ned å hyle; kan bety at ”det er slitsomt inne i hodet mitt nå” for mange sanseinntrykk.

Det er noe inne i hjernen vår som holder styr på alle inntrykk vi får: persepsjonen. Hjernen styrer hva som skal reduseres, og tar bort det som ikke trengs. Dette skal skje på under et sekund. De som har diagnosen ADHD har en koblingsfeil på dette stedet. De tar inn andre sanseinntrykk enn de som ikke har ADHD.

ADHD – Attention – Deficit Hyperactivity disorder

-          Hyperaktivitet

-          Uoppmerksomhet

-          Impulsivitet

Jørgensen viste til noen diagnosekriterier som man må se på for å stille diagnosen ADHD:

·         Uoppmerksomhet (minst 6 av 9)Overser detaljer, slurvefeil, vansker med å opprettholde oppmerksomhet, synes ofte å ikke høre etter, vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver, vanker med å organisere oppgaver og aktiviteter, unngår, misliker, veger seg for mentalt krevende oppgaver, mister ting, lett distrahert av uvedkommende ting og hendelser, glemsomhet i forbindelse med daglige gjøremål.·         Hyperaktivitet – impulsivitet (minst 6 av 9)

Urolig i kroppen eller med hender/føtter, forlater ofte plassen sin, generelt rastløshet, støyende i frie situasjoner, ofte på farten, snakker for mye, buser ut med svar, vansker med å vente, avbryter og forstyrrer andre.

ADHD betyr ikke at personen har noen evnemessige svakheter. Tvert i mot kan personer med ADHD være over gjennomsnittet kreative og minst like intelligente som andre.

Jørgensen beskrev ulike nivåer på samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for. Det er to ulike team på de forskjellige nivåene;

Nivå 1. Klasse- og trinnteam

Nivå 2. Ressurs- og tverrfaglig team

På nivå 1 forgår drøfting av eventuelle bekymringer for eleven. Der skal man beskrive hvordan man opplever eleven i ulike situasjoner, observere og kartlegge atferden. Det er veldig viktig med et godt foreldresamarbeid. Det må fylles ut et meldeskjema som skal sendes videre til ressursteamet.

På nivå 2 foregår refleksjon over problemstillingen og drøfting av gode løsningsforslag. Her planlegges og fordeles videre kartlegging og observasjoner, evaluering av tidligere tiltak, veiledning til kontaktlærer osv. Her finnes representanter fra ledelsen, spes.ped koordinator, PPT, en sosiallærer, helsesøster, fra barnevernet, politiet osv.

Det er vi som lærere som har ansvaret for det som skjer i klasserommet. Det er viktig for oss å ha et tett samarbeid med de ulike støtteapparatene rundt de elevene som har ADHD. Denne forelesningen har vært veldig interessant og jeg har lært mye om ADHD, hvordan man kan se etter ulike tegn, hva som må gjøres og hvilke tiltak som kan gjøres for å lette hverdagen til disse elevene. Når man ikke har den kunnskapen som trengs, kan det være lett å tolke situasjoner for raskt, og ikke se dypere etter. Det er enkelt å si at lille Per er slem og ondskapsfull fordi han slår andre, i stedet for å finne ut av årsaken til hvorfor han gjør det.